Retningslinjene for belysningsanlegg skal benyttes av alle som planlegger og utfører arbeid på belysningsanlegg tilhørende Ringsaker kommune. Dette omfatter også planlegging, godkjenning og utførelse av belysningsanlegg som skal overtas av kommunen for videre drift og vedlikehold.
Retningslinjene skal sikre:
Retningslinjene gjelder for alle belysningsanlegg som kommunen har drift og vedlikeholdsansvar for. Dette gjelder hovedsakelig belysning på og ved gater, veier, gang- og sykkelveier, underganger, parker, plasser og turveier. Den gjelder også for belysningsanlegg på private veier og fylkesveier der kommunen har drift- og vedlikeholdsansvar. Den omhandler nyanlegg, bestående anlegg og anlegg som utbedres. Likeledes belysningsanlegg som skal overtas til kommunalt ansvar, for eksempel ved omklassifisering av riks- eller fylkesvei.
Etablering av belysningsanlegg reguleres først og fremst av elektriske lover og forskrifter, samt lystekniske krav og føringer.
Elektrisk bygges belysningsanlegg først og fremst iht. FEF og NEK600.
Utover dette finnes det blant annet bestemmelser hjemlet i vegloven.
Likeledes har naboloven (Lov om rettshøve mellom granner) aktuelle bestemmelser.
I kapittel 6 finnes det en oversikt over de mest relevante lover, forskrifter, normer, regler og føringer for bygging og drift av utendørs belysningsanlegg. De som planlegger eller drifter belysningsanlegg må selv sette seg inn i, og forsikre seg om at de i sitt arbeid benytter riktig lov, forskrift, norm, regel og annen føring.
Det er Ringsaker kommune som avgjør hvilke områder som skal belyses.
Som hovedregel skal alle offentlige og private veier, gater og gang- og sykkelveier i tettbygde områder, boligfelt, industriområder, parker og turveier som er åpne for allmenn ferdsel ha belysning.
Ved planlegging og prosjektering av veianlegg som eget anlegg eller som en del av et boligfelt, industriområde m.m., påligger det utbygger å avklare etablering av belysning med kommunen. Slik belysning skal være en del av veianlegget, og utbyggingsavtale skal godkjennes av kommunen før planarbeidet starter.
Strømforsyning til nye belysningsanlegg skal ses i sammenheng med eksisterende tilstøtende belysningsanlegg for å vurdere om det nye anlegget kan forsynes fra eksisterende eller om en ny felles forsyning bør etableres. Det skal også tas hensyn til videre utbyggingsplaner for området.
Kommunale belysningsanlegg er definert som belysning av kommunale gater, veier, gang- og sykkelveier, underganger, parker, plasser og turveier åpne for alminnelig ferdsel.
Belysning som etter avtale tilkobles kommunens belysningsanlegg, overtas av kommunen. Kommunen har ansvar for drift og vedlikehold.
Som hovedregel skal belysningsanlegg på private veier og områder være privat.
Av hensyn til estetikk og kvalitet bør slike belysningsanlegg likevel tilfredsstille kravene i disse retningslinjene.
Ved prosjektering av belysningsanlegg skal det utarbeides en plan basert på veigeometri og veiklasse, disse retningslinjene, samt øvrige krav, regelverk og normer. Før detaljprosjektering startes skal planen være godkjent av Ringsaker kommune.
Planen skal minimum inneholde:
Prosjektering av belysningsanlegg skal utføres av firma med tilstrekkelig utdannelse og kompetanse, og som kan vise til referanser fra tilsvarende arbeid ved forespørsel. Den som prosjekterer den elektrotekniske delen av anlegget skal være registrert hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for virkeområdet forsyningsanlegg – lavspenning.
Belysningsanlegg utgjør en del av veianlegget, og skal finansieres på lik linje med veianlegget forøvrig. I kostnader for belysningsanlegg inngår også planlegging og dokumentasjon av anleggene.
Tiltakshaver står ansvarlig for belysningsanlegget inntil anlegget er ferdigbygget og overtatt av kommunen. Dette omfatter også drifts- og vedlikeholdskostnader, inkludert strømleveranse og nettleie.
Nye belysningsanlegg som bygges ut i kommunal regi finansieres av kommunen.
Ved ombygging av bestående belysningsanlegganlegg, eller der bestående belysningsanlegg på annen måte blir berørt av utbyggingen, tilligger det utbygger å fremlegge planer, samt bekoste demontering av disse anleggene. Demontert utstyr skal, for utbyggers regning, transporteres til godkjent avfallsdeponi. Gammelt utstyr godtas normalt ikke montert opp igjen. Erstatning av demontert belysningsanlegg skal prosjekteres/utføres som et nytt anlegg, men de krav dette medfører.
Det kan i enkelte sammenhenger være behov for midlertidig fjerning av belysningsanlegg. I slike tilfeller må det søkes om tillatelse til dette hos Ringsaker kommune. Dersom Ringsaker kommune anser det nødvendig må, midlertidig belysningsanlegg etableres. Ansvarlig søker må i så fall dekke alle kostnader, både for til demontering, midlertidig løsning og ny løsning.
For belysningsanlegg som ligger utenfor kommunal grunn, må det foreligge tinglyst erklæring fra grunneier som gir rett til å etablere, drifte og vedlikeholde belysningsanleggene.
Trafikksikkerhetsmessige hensyn skal normalt være dimensjonerende for belysningsanlegg på veier, gater og gang- og sykkelveier, men sikkerhet og trygghet for gående skal også vektlegges høyt. Gatelysmaster med tilhørende anleggsdeler må planlegges og prosjekteres med tanke på universell plassering.
Masteplassering i henhold til godkjent plan. Master skal som hovedregel stå på offentlig grunn.
LPH(lyspunkthøyde) behøver ikke alltid å være det samme som mastehøyde. Der avvik mellom topp fundament og topp kjørevei blir mer enn +/- 50 cm, må dette korrigeres for ved valg av mastehøyde. Dette justeres i så fall til nærmeste 50 cm.
I tillegg må man ta hensyn til hvor langt fra veiskulder mastene blir plassert. Plasseres mastene mer enn 2,0 meter fra veiskulder, må en ny vurdering av LPH foretas.
Mastene plasseres parallelt med veien og på stram linje. Dette i forhold til optisk føring, lesbarhet i mørket, samt estetiske hensyn på dagtid. Ved prosjektering må grunnforhold og ledningsanlegg undersøkes i forkant, slik at en slipper å fravike kravet nevnt over på grunn av uforutsette hindringer eller forhold en ikke allerede hadde avdekket.
Som hovedregel skal følgende LPH legges til grunn:
Hoved- og samlevei: LPH 7 - 10 meter
Bolig- og adkomstvei(uten fortau): LPH 6 meter
Gang- og/ eller sykkelvei: LPH 4-6 meter
Utendørsbelysningens utforming og karakter skal være med på å gi de aktuelle områder identitet og gode uterom. Dette kan være i områder hvor belysningen i tillegg til trafikksikkerhetsmessig hensyn også skal belyse fasader, utsmykninger og aktuelle områder. Det tilstrebes at belysningsanlegg i størst mulig grad harmonerer med veiens utforming og omgivelser, og at det velges utstyr med god kvalitet og estetikk. Valg av farge på belysningsutstyret skal tilpasses øvrige utendørsmøbler, og godkjennes av kommunen.
Master, utliggere og armaturer skal som hovedregel ha følgende farger:
Tennskap skal som hovedregel ha følgende farger:
Det skal for alle anlegg tenkes energiøkonomisering. Levetidskostnader (LCC) beregnes for 25 års levetid. Det skal det velges lyskilder, forkoblingsutstyr og styringssystemer som ivaretar slike målsettinger.
Det vektlegges at valg av materialer og utførelse av anleggsarbeider skjer etter miljømessige kriterier.
Belysningsanlegg må designes for å minimere lysforurensning. Eksempelvis skal armaturer være utformet slik at det ikke er direkte lys over horisontlinjen og det skal være nattdimming der det er mulig.
Krav i NMF01 og Statens vegvesen sin håndbok V124 skal være retningsgivende.
Ved lysberegninger skal riktige faktorer brukes, norske krav (dialux):
For kjørebane veibelegg:
Det skal ikke beplantes trær i nærheten av gatelysmaster som kan være til hinder for lyskvaliteten.
Som hovedregel skal tennskap være dobbeltveggede og tette skap.
Minimumskrav:
• Tetthet: IP66
• Styrke: IK10
• Lås: OLH
• Nødvendig sikringsmateriell, kontaktorer, rekkeklemmer og vern
• 1 stk stikk 16A/30mA
• 1 stk styrevender "Auto - 0 - Man"
• 1 stk varmeelement, tilpasset skapets størrelse og elektronisk termostat
• Skap skal leveres med brøytepinne hvis de står utsatt til for brøyting
• Kontaktorene skal ha «Auto-0-Manuell» funksjon
• Skap skal bygges med mulighet for tenning fra foranliggende anlegg
• Skapets nedre del fylles med telefrie masser
Tennkap skal plasseres på veigrunn i formålsgrensen. Plassering i grøftebunn skal unngås.
Det er Ringsaker kommune som fastsetter valg av styringssystem for belysningsanlegget, hvilke signaler som skal overføres og hvilke funksjoner som skal kunne styres og reguleres.
Kommunen bruker i dag Datek light control som styrings- og overvåkingssystem.
Som hovedregel bruker vi disse funksjonene:
Det skal på forhånd avklares om det i tillegg skal kunne styres på armaturnivå, dimming, RGB eller andre funksjoner. Dette betyr at armatur i slike tilfeller må bestykkes med 2 stk. Zhaga-kontakter.
For nye anlegg skal systemspenning som hovedregel være AC 400 V TN-S med bruk av et rent 5-ledersystem.
Hvor 400V TN-S ikke er tilgjengelig fra lokalt nettselskap, benyttes eksisterende spenningssystem, normalt 230V IT.
Det kan også bygges belysningsanlegg med DC.
Jordkabel i grøft skal være dobbeltisolert for 5-ledersystem. Minimum tverrsnitt 25 mm2 Al. Eksempel på kabel er XLPE eller TXXP.
Ved alle koplingspunkt skal N- og jordlederen merkes med henholdsvis blå og gul/grønn farge, eller N og PE. Merkingen skal utføres med krympestrømpe eller merkeskilt som stripses til lederne.
Ved tilkobling i mast og tennskap skal kabelen påsettes kabelskritt (krympeskritt med lim). Avmantling nedkant koblingsluke på mast.
Kablene skal til enhver tid være endeforseglet (krympesmukk, ikke tape) i byggeperioden.
Kabler forlegges i trekkerør.
I luftstrekk benyttes isolerte selvbærende hengeledninger type EX med minimum tverrsnitt 4 x 25 mm2 Al.
For å tilfredsstille forskriftskrav i FEF og normkrav til berøringsspenning, skal som hovedregel skal alle belysningsanlegg skal ha global jord, dvs. utjevningsforbindelse i form av kobberwire min. 25 mm² forlagt i masse (dvs. utenfor trekkerørene). Dette gjelder også for klasse 2, dobbeltisolerte anlegg.
I anlegg som ikke allerede har jordutjevningsledning og hvor det utføres mindre endringer/utvidelser, skal anleggets sikkerhet dokumenteres med beregninger og inkluderes i risikovurderingen.
Samtlige master med forsyning fra et og samme tennskap, skal være tilknyttet samme jordutjevningsforbindelsen.
Legging av kobberwire fra gatelyspunkt til gatelyspunkt skal ikke forekomme. Se relevant REN-blad for utførelse.
Kobberwire legges i hovedtraséen som påskjøtes fra grøft til hver gatelysmast (kan brukes RK G/G 25 mm², eller PN G/G 25 mm²).
Det skal ligge isolert leder inn til master/fundament og skap slik at det unngås galvaniske spenninger mellom metaller og at stålet over tid får rustskader. Avgrening i grøft fra hovedtrasé utføres med dobbel C-press eller tilsvarende.
Alle avgreninger fra jordutjevningsledning til master skal dokumenteres med bilder.
Kabelgrøfter skal utføres iht. relevant REN-blad.
Kabler forlegges i trekkerør.
I bynære strøk hvor kabeltrase skal legges i asfalterte og brosteinsbelagte gater, skal det legges med ekstra trekkerør.
I veikryssinger skal det alltid legges med ett ekstra trekkerør.
Generelle krav til trekkerør:
Grøftetraseér og forlegging av trekkerør og kabler skal dokumenteres med bilder.
Som hovedregel skal alle belysningsanlegg energimåles. Det lokale distribusjonsselskapets rutiner for forhåndsmelding og etablering av måling skal følges. Målere fra nettselskapet fjernavleses.
For klassifisering og krav til materialer og montering, vises til relevante håndbøker fra Statens vegvesen.
Ettergivende master (HE-master) benyttes der hastigheten er 50 km/h eller høyere i henhold til Statens vegvesens håndbøker.
Overflatebehandling; se pkt. 3.3.1.
Stolpeinnsatsen skal være en dobbeltisolert boks i IP 65, med en flerpolet automatsikring. Sikringsstørrelse og karakteristikk bør velges så man har selektivitet ved kortslutning i belysningsutstyret.
I utsatte områder for ”krypstrøm” kan termiske sikringer benyttes dersom anlegget kan kortslutningsberegnes i henhold til krav i NEK.
I utgangspunktet skal ikke tremaster brukes i nye gatelysanlegg, kun som erstatning for utskifting enkeltvis i eksisterende belysningsanlegg.
Oppsetting av trestolper utføres i henhold til relevant REN-blad, og må tilfreddstille krav i Statens vegesens håndbøker.
Det skal som hovedregel benyttes stålfundament eller tilsvarende som tilfredsstiller kravene i Statens vegvesen sin håndbok R310.
Det skal benyttes fundament med høyde minimun 1250mm når masten er høyere enn 6m. Størrelse fundament for øvrig etter leverandørenes krav.
Toppen av fundament skal som hovedregel gå jevnt med ferdig terreng.
Nedsetting og forankring av fundamenter utføres i henhold til leverandørens spesifikasjoner og relevant REN-blad.
Fuktsikring skal benyttes.
Armaturen skal minst tilfredsstille IP 66 for lampehus (optikk) og IP 44 for forkoplingsutstyret.
Det kan gjøres unntak for eldre anlegg hvor det er snakk om komplettering. Optikk og forkoplingsutstyr skal være atskilt. Forkoplingsutstyret bør enkelt kunne skiftes. Armaturen skal være fasekompensert cos φ ≥ 0. Forkoblinger skal være av fabrikat hvor deler er tilgjengelig på markedet i armaturens levetid eller at annen type forkobling kan benyttes ved utskifting.
Armatur må være sertifisert for å fungere fra - 40 °C til + 50 °C
Det skal være montert strekkavlaster. Denne bør være en del av armaturhuset og ikke sitte på elektroblokken. Strekkavlasteren skal være dimensjonert i henhold til tilførselskabel PFSP 2 x2,5/2,5 eller PFXP 2 x 2,5.
Ved funksjonsstyrt/intelligent veibelysning må elektrokomponenter for regulering og toveiskommunikasjon være integrert i armaturen, systemet må være kompatibelt med kommunens styringssystem. Det kan bety at armaturer må bestykkes med 2 stk. Zhaga-kontakter. Se pkt. 4.1.2.
Armaturer i klasse 2 (dobbeltisolerte) skal brukes. Armaturen skal være av et bestandig materiale, som presstøpt aluminium eller lignende, og være merket med symboler i henhold til lampetype og effekt.
Armaturene skal være utstyrt med overspenningsbeskyttelse, 7kV og krav til N- eller jord, dersom tilgjengelig.
Armaturene må tilfredsstille relevante krav iht. NEK, NMF01:2021 LED luminaires – requirements og andre.
Som hovedregel skal LED-belysning benyttes.
LED-armaturer skal være bygget med tanke på fotobiologisk sikkerhet for LED-produkter; uten risiko for det menneskelige øyet.
LED-armatur skal være modulbasert oppbygd, hvor forkobling og dioder skal kunne utskiftes på anleggsplass uten bruk av spesialverktøy.
Ringsaker kommune har stor fokus på energibesparelse og i den forbindelse kan dimming på enkelte tider av døgnet bli bestemt. Armaturer og styringssytsem skal bygges for å muliggjøre dimming.
Som hovedregel benyttes 50% dimming i 6 timer utfra midtpunkt. I noen områder kan det bli satt krav til andre dimmestyrker og varighet.
Lyskilden skal ha en fargegjengivelse Ra ≥ 70. Fargegjengivelse skal være konstant over levertid (CLO)
Lyskilden skal ha en lystilbakegang på mindre enn 10 % (L90) etter 100.000 timer, og levetid for elektronikk/driver/forkobling skal ha samme levetid (100.000 timer) som for diodene.
Fargetemperatur i boligfelt så varm som mulig, gjerne 2700K, men ikke over 3000K. For andre områder kan andre fargetemperaturer være hensiktsmessig. Dette må avklares med kommunen.
Merking skal oppfylle krav i NEK600, dvs. Statsbygg sitt TFM-system.
I tillegg skal master og tennskap merkes med kommunens eget nummersystem:
Gatelysmaster skal driftsmerkes «RVLxxxx» med graverte plastskilt, 1,5 meter over ferdig terreng, synlig fra vei. Festes med selvgjengende rustfrie skruer. Størrelse på skilt: Høyde 15-30 mm, bredde 40-80 mm. Tilpasses slik at det er leselig fra vei.
Der det ikke er master, men f.eks. pullerter, veggfeste e.l. skal det også merkes på hensiktsmessig måte.
Tennskap skal driftsmerkes «RGS xxxx» med gravert plastskilt. Størrelse som på master.
Nummertildeling på driftsmerking utleveres på forespørsel fra belysningsansvarlig i Ringsaker kommune.
Overordnede krav til Ringsaker kommune / Teknisk drift sine retningslinjer:
|
Språk |
|
|
|
Format |
|
|
|
Innmålinger |
|
|
|
Innleveringsfrist |
|
|
|
Mottaker i kommunen |
Kontorsted; Moelv-Brugsvegen 13 Epost: Teknisk@ringsaker.kommune.no |
|
Innlevering av FDV før overtagelse skal som et minium innholde det som etterspørres i punktene nedenfor, men er ikke begrenset til dette dersom anleggets omfang og art gjør at det er behov for ytteligere data knyttet til fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget.
|
1 |
Overordnet beskrivelse av anlegget |
|
|
2 |
Entr.-og leverandøropplysninger |
|
|
3 |
Egenskapsdata/beregninger |
|
|
4 |
Bildedokumentasjon |
|
|
5 |
Tegninger/innmålinger |
|
|
6 |
Kontrollresultater |
|
|
7 |
Erklæringer/sertifikater |
|
|
8 |
Produktdatablader |
|
|
9 |
Monteringsanvisninger |
|
|
10 |
Drift-/vedlikehold-/skjøtsel-/HMS- instruks og evt. kontrollskjemaer, reservedelsliste |
|
|
11 |
Opplæring |
|
|
12 |
Serviceavtaler |
|
|
13 |
Tinglyste rettigheter |
|
|
14 |
Avfallsplan, miljøkrav |
|
|
15 |
Ferdigattest |
|
Avvik, feil og mangler i hht til denne kravspesifikasjonen som oppdages i anleggsfasen, ved overtagelse eller i garantitiden vil registreres i Teknisk Drift sitt kvalitetssystem og oversendes elektronisk til leverandør for behandling innen oppgitt frist.
Fås ved henvendelse til gatelysansvarlig i kommunen.
Oversikt over de viktigste og mest brukte lover, forskrifter, normer etc. Det påligger den som planlegger eller utfører arbeid på kommunens belysningsanlegg å benytte relevant og det til enhver tid gjeldende regelverk.
Det er til enhver tid den siste versjon, utgave, ajourføring eller vedtak som gjelder i henhold til nedstående opplisting. Listen er ikke utfyllende.